E-HELSEMELDING
6
1-2013
Etter å ha brukt minst 12,7 milliarder
britiske pund, altså 127 milliarder norske
kroner, på et stort nasjonalt IT-prosjekt
som blant annet skulle gi alle innbyggerne
i England en elektronisk pasientjournal, ble
hele prosjektet vraket i 2011. Skandalen var
et faktum.
Intensjonene var gode, men forsøket på
å tre et overordnet IT-system ned over alle
helseinstitusjonene i Storbritannia, gikk
ikke. Verken teknologisk eller organisato
risk klarte prosjektet å levere. Labour fikk
skylden for å ha spylt vekk penger som
kunne ha finansiert 60.000 sykepleier
lønninger et helt tiår. Prestisjeprosjektet
hadde et budsjett på 62 milliarder norske
kroner. Sluttsummen ble altså mer doblet.
Etter en offisiell granskning ble hele «et
system passer alle» vraket fullstendig og
erstattet med regionale initiativ, som ifølge
Daily Mail er mye billigere. Her får hver
region velge det IT-systemet de selv mener å
ha behov for. Og kan dele informasjon med
samarbeidende sykehus ved behov.
Det er i ettertid også opprettet et
nasjonalt organ som skal sørge for at det
aldri mer går an å bruke så mye penger
på IT-prosjekt uten å ha kontroll på at det
faktisk kan leveres.
Skandalen i Storbritannia
n
Erik M. Hansen
− I praksis har vi alle dataene samlet, men nå
i flere databaser. Hvis politikerne holder ord
og reviderer lovverket, vil vi rigge oss slik at
det kun gjenstår å justere tilgangen til de ulike
brukerne før vi kan dele pasientjournaler, sier
Hansen.
Direktøren i Helse Vest IKT skjønner så
altfor godt legens frustrasjon over å bruke så
mye tid på å få tilgang til nok informasjon om
pasienten.
− Tilgangsstyringen er så detaljert at du
uansett hvor mange journaler som finnes
i databasen, kun får tilgang til det du har
legitim grunn til å lese. At «alle får tilgang alt»
er en av mytene som ikke stemmer, sier Erik
M. Hansen.
Pasienten må bestemme
IKT-direktøren er svært begeistret for inn
holdet i «Én innbygger – én journal».
− I mitt hode handler dette om å korrigere
rammebetingelsene slik at visjonen som jeg
tror alle har vært enige om i de siste 20 årene
blir realisert: «Rett informasjon tilgjengelig
for rett helsearbeider på rett sted og til rett
tid.» Gudmund Hernes sa dette i 1996. Veldig
mange pasienter tror at det er slik allerede,
forklarer Hansen.
− At det kun er lov å
sende
informasjon,
men ikke
dele
, skaper
veldig vanskelige
rammevilkår for for
nuftig samhandling.
Vi har over 17.000
helseinstitusjoner i
Norge. Hver og en
har ansvar for sitt
journalsystem, og
alle må sende til
hverandre.
IKT-direktøren vil
sette pasienten i sentrum for informasjonen
om egen helse.
− Selvsagt må institusjonens ansvar for å
dokumentere det den har gjort, videreføres.
Men pasienten bør selv kunne bestemme
hvem som ser hva, mener Hansen. Enklest ser
han for seg at dette skjer gjennom at pasienten
sperrer tilgang til dokumenter i journalen,
som ikke andre trenger å se.
− Uansett er den beste preventive ordningen
for å unngå snoking i journaler at pasienten selv
får tilgang til en logg over hvilken helsearbeider
som har åpnet journalen, mener Hansen.
− For komme ned til visjonen om en eneste
journal, må også primærhelsetjenesten inn.
Kan Helse Vest IKT drifte helserelatert IKT
også for kommunene i sin region?
− Jeg oppfatter det som en relevant problem
stilling, med det er behov for en bred dialog
om hvordan dette kan løses. Det minst smarte
vi gjør er å først tenke oss fram til en løsning,
før vi har snakket med noen. Gjennom en god
og bred dialog med alle aktører, bør vi finne
kloke alternativ til hvordan vi kan løse denne
utfordringen − for den er til stede, under
streker Hansen.
Endrer risiko
− Hvilken risiko har sammenslåingen av hele
Helse Vest?
− Vi endrer risiko når løsningen er oppe
fordi mengden data og antallet brukere vokser,
samtidig som vi øker redundans og fokus på
sikkerhet. Vi vil gå på lufta med 2 millioner
journaler og 50 millioner journaldokument
− samlet er denne datamengden like stor som
det Oslo Universitetssykehus vil gå opp med
i DIPS neste høst. Med hele Helse Vest oppe
samlet, kan en feil på en liten del av løsningen
få store konsekvenser.
Derfor jobber Helse Vest IKT nå med å
lage systemer som skal hindre slike scenario.
Arbeidet med å vaske alle data og få alle
arbeidsprosesser til å virke samlet, startet
1. januar i år.
− I løpet av første halvdel av neste år kan vi slå sammen hele Helse Vest RHF
i en felles database, lover direktør i Helse Vest IKT, Erik M. Hansen.
«Én vestlending – én
sykehusjournal» i 2014
