18
2-2013
en god del tjenester for helsepersonell i kjerne
journalen også innen den tid.
Hun håper at flere ser muligheter til å lage
nasjonale løsninger. Når kjernejournal er på
plass, kan man tenke seg en nasjonal løsning
for labsvar, og noe tilsvarende for bilder?
− Jeg er helt sikker på at vi allerede om tre
til fem år kommer til å lure på hvordan det var
før. Hvor fikk jeg bestilt timer? Hvor fikk jeg se
mine prøvesvar? Hvor leste jeg epikriser? Det
går fort nå, mener e-helsedirektøren.
Videre tror ikke Bergland særlig på å inn
føre standarder i eksisterende systemer, da det
går fortere å utvikle nye fellesløsninger med
internasjonale standarder som resten bare må
henge seg på.
− Standardisering er vi et stykke unna, vi
jobber ikke nok med det. Når du har tusen
vis av systemer, og skal stoppe opp og dytte
inn standarder i alle de systemene, så blir det
feil strategi. Nå konsoliderer man til litt færre
løsninger, og da blir det lettere å håndtere både
innholdsstandarder inn i disse løsningene og
andre mer tekniske ting.
Konsensus-prosjektet
Bergland har hatt følgende hovedbudskap
siden første dag på jobb:
− Vi kan ikke ha 17.000 bestillere. Vi kan
ikke engang ha 428 kommuner og fire RHF til
å løse ulike behov i det som egentlig er en felles
helsetjeneste for pasienten.
Derfor har Norges første e-helsedirektør
brukt mye tid på å få alle – også politikerne −
til å forstå utfordringene.
− Vi brukte halvannet år på å skape en
skikkelig konsensus om utfordringsbildet. Det
var mange som syntes vi overdrev, mye snakk
om personvern, og stor skepsis i mange miljøer
da vi begynte å planlegge kjernejournal. Men
når det nå kommer innspill til IT handlings
plan, så har aktørene som var skeptiske den
gang snudd helt. For eksempel vil legeforenin
gen nå ha epikriser inn i kjernejournalen.
Utviklingen gjør Bergland tilfreds. Hun tror
på å utvikle tjenester for helsepersonell under
mantraet «Hent – ikke send».
Rapporten som direktoratet publiserte etter
å ha formidlet utfordringsbildet, stilte alle
ledere i helsevesenet seg bak. Den forklarte
i korte trekk: Dette er alvorlig. Dette må vi
komme oss ut av, og det vil være tungt.
− Strategien vi har lagt oss på med meldings
utveksling og lokal dokumentering er ikke
bærekraftig. Det fikk vi sagt, sier Bergland.
Stortingsmelding nr. 9 baserte seg i stor
grad på utfordringsbildet som var lagt fram,
og hadde i tillegg en veldig kraftig visjon: Én
innbygger - én journal.
− Vi vet jo ikke helt hva som blir resultatet
av dette. Det er nok mange som ser for seg ett
felles system, men det er jo ikke det som står
der. Det handler rett og slett om å gjøre tjenes
ten helhetlig.
Advarer
I den grad de som var opposisjon da og i
regjering nå hadde noe å innvende, var det at
meldingen var for lite konkret og at det var satt
av for lite penger. Bergland liker den offensive
responsen, men tillater seg en liten advarsel
ut fra signalene fra regjeringens samarbeids
plattform.
− Jeg hører jo ingenting annet enn at
meldingen og visjonen var veldig viktig, men
