veien videre
alle ville være høvding i eget hus.
− Utvalget ble startet i fjor høst og begynner
nå å fungere veldig bra, mener Astad.
Gjennomfører pågående tiltak
− Samtidig som vi arbeider med de langsiktige
mål er det viktig at det pågående arbeidet ikke
stopper opp. Elektronisk meldingsutveksling
mellom sykehus, fastleger og kommunale
helse- og omsorgstjenester, e-resept, kjerne
journal og nasjonal helseportal er eksempler
på igangsatte tiltak.
Departementet har gitt alle kommuner, lege
kontor og helseforetak frist til 1. januar 2015
til å ha oppdaterte elektroniske adresse
register
og at de skal kunne sende og motta elektro
niske basismeldinger. Krav om dette kommer
i den nye forskriften om IKT-standardisering
i helse- og omsorgssektoren.
For mange aktører høres ikke dette akkurat
revolusjonerende ut, men Astad vet at noen
kommer til å slite kraftig med å komme i mål.
− Vi har en gulrot hengende med økono
misk støtte for å få dette på plass neste år.
Denne støtten faller bort i 2015.
Astad arvet arbeidet med elektronisk mel
dingsutveksling da han begynte å jobbe i Hel
sedepartementet i 2007. Prosjektet er bare ett
eksempel på at nasjonale IKT-prosjekter tar
tid.
− En skulle jo tro at dette med elektronisk
meldingsutveksling var en enkel affære. Mel
dingsutveksling har vi jo alltid drevet med, det
handlet bare om å få dette bort fra telefonen og
faksen og inn i helsenettet. Likevel er vi ennå
ikke der, og det kjennes selvsagt frustrerende,
innrømmer han.
Ett nasjonalt helseforetak?
I samarbeidsplattformen står det at regjerin
gen vil fjerne helseregionene. IKT vil være en
naturlig del av en slik utredning.
− Det er ikke helt klart hva som kan komme
istedenfor. Mange ulike løsninger kan tenkes.
Det kan bygges videre på det vi har i dag, eller
det kan etableres en nasjonal organisering som
kan samle hele Helse-Norge.
− For eksempel for å få et felles nasjonalt EPJ-
anbud for hele sykehussektoren?
− Målet er tilgang til helseopplysninger når
det er behov for det uavhengig av hvor pasien
ten tidligere har blitt behandlet. Det kan være
en løsning med mange systemer som i dag,
men vi kan også komme i en situasjon der det
går mot ett nasjonalt system som dekker både
sykehus, allmennleger og kommuner. Det er
slett ikke helt utenkelig, men vi vet ikke.
Store endringer
At det vil skje store endringer i årene som
kommer, kan Astad garantere. Uavhengig av
departementets og regjeringens innsats.
− Selv om vi ikke foretar oss noe som helst
vil det likevel skje mye i vår sektor. Alt går i
retning av mer konsolidering og færre aktører.
Og Nasjonal IKT etableres som eget foretak
Vi kan også komme i en
situasjon der det går mot ett
nasjonalt system som dekker
både sykehus, allmennleger
og kommuner.
Bjørn Astad, avdelingsdirektør
Nasjonal IKT
•
Nasjonal IKT ble etablert på initiativ fra
Helsedepartementet i 2003. Nasjonal
IKT har til nå vært en styringsgruppe
for en felles strategi for informasjons-
og kommunikasjonsteknologi (IKT) for
de regionale helseforetakene (RHF).
Styringsgruppen består av represent-
anter fra ledelsen i RHF-ene og
•
Helsedirektoratet (Helsedir), to represen
tanter fra de konserntillitsvalgte, samt
observatører fra Helsedepartementet
(HOD) og Norsk Helsenett SF (NHN). Fra
og med 1. januar 2014 blir Nasjonal IKT
eget HF.
NUIT
•
For å bidra til en enhetlig og oversiktlig
utvikling av nasjonale IT- tiltak i helse- og
omsorgssektoren er Nasjonalt utvalg for
IT-prioritering i helse- og omsorgssek-
toren (NUIT) opprettet av Helsedirektor-
atet etter tilslutning fra e-helsegruppen.
Utvalget på 14 faste representanter er
bredt sammensatt og gjenspeiler aktør-
bildet i helse- og omsorgssektoren.
• Kommune (4 representanter),
• Regionale helseforetak (4)
• Folkehelseinstituttet (1)
• Privatpraktiserende leger (1)
• NAV (1)
• Legemiddelverket (1)
• Norsk Helsenett (1)
• Helsedirektoratet (1, leder utvalget)
•
NUIT skal sikre helhetlige vurderinger
og prioriteringer av tiltak, i tråd med
besluttede strategier og politiske føringer.
ved nyttår, samtidig som RHF-ene utredes.
− Hvilke konsekvenser kan dette få for de
regionale IKT-selskapene?
− Både en kommunereform og endringer
i RHF-ene vil kunne påvirke oppgavefor
deling og roller på IT-siden, både i RHF-enes
IT-selskap, men også for Helsedirektoratet og
Norsk Helsenett SF. Men det vil uansett ikke
skje noe her før vi vet hva som kommer iste
denfor.
− Det virker utenkelig å fjerne dem?
− IKT-selskapene i helseregionene besit
ter en kompetanse som er nødvendig uansett
organisering. Jeg ville ikke vært veldig redd for
arbeidsplassen min hvis jeg jobbet i et slikt,
sier avdelingsdirektøren med et smil.
8
2-2013
