veien videre
Ny nasjonal
orientering
Fra og med 1. januar etableres Nasjonal IKT som eget helseforetak.
Samtidig utreder Helsedepartementet konsekvensene av å gjennomføre
en kommunereform og å gjøre endringer i dagens sykehusregioner.
− Den politiske oppmerksomheten rundt IKT
i helse- og omsorgssektoren har aldri vært
større. Forståelsen av den betydning IKT har
som et sentralt virkemiddel for å nå helsepo
litiske mål er helt annerledes i dag sammen
lignet med situasjonen for fire-fem år siden.
Bevilgninger til nasjonale tiltak har økt og
viljen til å styre er betydelig større. I tillegg
gjennomfører de regionale helseforetakene
omfattende modernisering og konsolidering,
konstaterer avdelingsdirektør Bjørn Astad i
Helsedepartementet. Mye lover med andre
ord godt for framtidens helsevesen, og Astad
er blant de første som vet hva som skal skje.
Nå har han og kollegaene hans i Helse
departementet begynt å utrede konsekven
sene av den nye regjeringens målsettinger på
helsefeltet. For eksempel forslaget om å legge
ned helseregionene − men først må det handle
litt om veien videre mot det alle synes så enige
om, «Én innbygger − én journal».
Sektorens melding
− «Én innbygger − én journal» er i stor grad
sektorens egen stortingsmelding. Her ble
mange ulike aktører spurt om hva de mener
er de største utfordringene på e-helsefeltet, hva
som er gode målbilder og hva som bør gjøres
for å nå målene. Meldingen oppsummerer i
stor grad dette. Både i Stortinget og i sektoren
synes det å være bred enighet om utfordringer,
mål og tiltak, mener Astad.
At alle er enige gjør arbeidet mye enklere
når tiltakene skal igangsettes.
− Helsepersonell, på tvers av nivåer og pro
fesjoner, trenger brukervennlige IKT-verktøy
som også gir enkel tilgang til oppdatert kunn
skap, beslutnings- og prosesstøtte. Tilgang til
relevant informasjon er nødvendig for at helse
personell raskt kan danne seg et helhetlig bilde
av pasient eller bruker, og ha godt grunnlag
for å velge riktig utredning eller behandling.
Dette bidrar også til at pasienter og brukere, så
langt det er mulig, slipper å gjenta de samme
opplysningene hver gang de oppsøker helse-
og omsorgstjenesten. For å oppnå dette må
IKT-plattformen i helse- og omsorgssektoren
moderniseres. I tillegg må det foretas endrin
ger i lovverket slik at nødvendige helseopp
lysninger følger pasienten gjennom hele pasi
entforløpet. Med én journal vil helsepersonell
kunne få tilgang til alle opplysninger som er
relevante, uavhengig av hvor pasienten eller
brukeren har vært utredet eller behandlet tid
ligere, forklarer Astad.
Krevende øvelse
− Å gjøre «Én innbygger − én journal» til
en realitet er en krevende juridisk, teknisk
og organisatorisk øvelse. Vi må utrede hva
som er fremtidens behov og mulige løsnings
konsepter. Dette oppdraget er gitt Helsedirek
toratet. Det er viktig at dette arbeidet gjøres i
tett samarbeid med sektoren. Vi utreder selv
det juridiske grunnlag for å sikre at helseopp
lysninger følger pasienten. Forslag til endrin
ger i helseregisterloven har vært på høring og
lovforslag behandles nå i departementet. Går
alt etter planen kan lovforslaget sendes til
Stortinget våren 2014.
Innbyggertjenester
− Det er et mål at digitale tjenester på nett skal
gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenes
ten enklere, og bidra til at innbyggerne opp
lever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig.
Enkle og tilgjengelige tjenester på nett skal
gi grunnlag for mer delaktighet og en demo
kratisering av pasientens og brukerens rolle.
Innbyggerne skal i større grad bestemme
utforming av eget tjenestetilbud. Digitale
tjenester på nett vil utgjøre en viktig rolle i det
totale tilbudet av helse- og omsorgstjenester i
framtiden.
Gjennom «Min helse» på helsenorge.no kan
pasienter og brukere allerede nå logge seg inn
med for eksempel BankID og få tilgang til
egne helseopplysninger. Noen tjenester er alt
på plass som oversikt over vaksiner, resepter
og egenandeler. I tillegg har de første i Norge i
høst fått tilgang til egen kjernejournal.
− Flere selvbetjeningsløsninger og mulig
Vi har lovet de som jobber
med helsenorge.no kake hvis de
når målet om 500.000 oppslag i
løpet av en måned.
Bjørn Astad, avdelingsdirektør
6
2-2013
