2-2014
21
Helse Nord:
Mye klart
i 2016
Når vi feirer inngangen til 2016 forventer
eierdirektør Hilde Rolandsen seg et
spesielt begivenhetsrikt år i Helse Nord.
– For det første
skal da alle pasienter
i Helse Nord ha fått
innsyn i egen jour-
nal. Vi piloterer pro-
sjekt INNSYN ved
Universitetssykehu-
set Nord-Norge nå,
og alt tyder på at vi
kan rulle ut løsnin-
gen i hele foretaket i
løpet av neste år, forklarer Rolandsen.
Allerede har helseforetaket konsolidert
databasen.
– På grunn av innflytting i et nybygg på
Nordlandssykehuset avdeling Bodø, har de
fått en liten utsettelse, men tidlig i 2015 skal
også de være inne i vårt felles datarom.
Helse Nord har da «Én nordlending – én
sykehusjournal». Når det gjelder framdrif-
ten mot «Én pasient – én journal», ser ikke
Rolandsen at Helse Nord har noen mulighet
til å starte en slik prosess her før i 2016-2017.
– Vi har lenge kommunisert ønsket om å
ha felles funksjonalitet med kommunehel-
setjenesten i våre systemer. Vår direktør Lars
Vorland tok til orde for dette allerede i 2010.
Når vårt prosjekt FIKS (Felles innføring av
kliniske systemer) er ferdig med sitt arbeid i
2016, bør videreutvikling mot et felles system
med primærhelsetjenesten bli neste steg.
Hun er ikke spesielt bekymret hva angår
den tekniske siden.
– Økonomi blir største utfordringen. Vi tilhø-
rer to ulike departement, og det vil for eksempel
kreve et kraftig økonomisk løft for fastlegene å
komme seg inn på de samme systemene som
sykehusene. Beslutning om hvilke løsninger
som skal inn, og ikke minst finansieringen,
kommer til å bli et stort strategisk grep for hele
helse-Norge, sier eierdirektør Rolandsen.
I høst har UNN så vidt begynt å bruke DIPS
Arena. Når det gjelder tidsplanen for videre
innføring av Arena, henviser Rolandsen til
DIPS ASA.
– DIPS har sagt at de vil ha på plass funksjo-
nalitet tilknyttet prosess- og beslutningsstøtte
i 2016, og det stoler jeg på at de vil lykkes med.
st IKT har samlet alle sykehusdataene i Helse Vest i en felles database, og er rimelig fornøyd med
er samsvar med Personopplysningsloven
og Personopplysningsforskriften, det vil
si at virksomheten gjør en risiko- og sår-
barhetsvurdering, definerer akseptabelt
risikonivå og gjør tiltak som sikrer at løs-
ningen er innenfor akseptabel risiko.
Hansen mener også at det er viktig å
erkjenne at det må settes klare rammer for
hvem som kan få tilgang til hvilke helse
opplysninger.
– Jeg vil likevel påpeke det faktum at det
i mange tilfeller bare vil være helseperso-
nell selv som vil kunne vurdere hvilke
helseopplysninger som er relevante og
nødvendige for å kunne yte helsehjelp.
Store spørsmål
Når det gjelder den videre veien fram mot
«Én pasient – én journal», erkjenner Han-
sen at det ligger større spørsmål på bor-
det nå, enn hva han mente var tilfellet ved
inngangen av dette året. Han har med stor
interesse lest de tre rapportene Helsedirek-
toratet har utarbeidet på oppdrag fra Helse-
og omsorgsdepartementet dette året. En av
rapportene drøfter IKT-utfordringsbildet
i helse- og omsorgssektoren. Her pekes det
på ti hovedutfordringer.
– Det er viktig at vi nå sammen grundig
analyserer og vurderer disse utfordringene,
og da er det ikke riktig av meg å begynne
å flagge mine tanker rundt dem, sier direk-
tøren.
Rapportene er tilgjengelig på Helse- og
omsorgsdepartementets nettsider.
n
Hilde Rolandsen.
