12
1-2015
Fire avdelinger
DIPS ASA har avdelinger i Tromsø, Bodø,
Trondheim og Oslo. Muligheten til å hente
kompetanse fra ulike utdanningsmiljø har gitt
selskapet et fortrinn hva angår rekruttering.
De har kunnet plukke fra øverste hylle, og
vet å sette pris på sine ansatte. DIPS er et sted
hvor folk blir. Direktøren inviterer fortsatt
hvert eneste nye fjes inn på kontoret sitt til
en bli kjent-samtale, og ønsker å beholde den
direkte og personlige kontakten med alle.
– Våre ansatte er vår viktigste kapital, og
det jobber fantastisk dyktige mennesker i
DIPS! De imponerer meg og gjør meg stolt.
Men det at vi ikke har noen gjennomtrekk
tror jeg faktisk skyldes samfunnsoppdraget
vårt mer enn noe annet. Vi mennesker liker at
det vi arbeider med betyr noe, at det er viktig.
Nysgjerrig
Nordland Sentralsykehus sin aller første EDB-
konsulent oppdaget tidlig at det var viktig det
han klarte å klekke ut, i sin iver etter å bruke
data for å bedre kommunikasjonen mellom
laboratoriet og resten av sykehuset.
Tor Arne Viksjø hadde da endelig havnet på
rett hylle. Han prøvde seg først som bioinge-
niør, men tok seg selv i å være mest interessert
i selve analysemaskinen.
Viksjø har en medfødt kløe i fingrene etter
å finne ut av tekniske ting. Først egne leker,
i ungdomsårene motorsykler – og etter hvert
datamaskiner.
– Det er et lite under at de klarte å holde
meg unna å skru i stykker den første PDP8,
selve urdatamaskinen på laboratoriet i Bodø,
erkjenner han.
Da den ferske dataingeniøren begynte sin
programutvikling for sykehuset, var det aldri
noen plan om noe stort system.
– Vi så bare etter muligheter hvor data
kunne forenkle hverdagen. Og her var et skri-
kende potensiale for å jobbe enklere og bedre,
forklarer Viksjø.
Samtidig var PC-en kommet, hvilket ble en
viktig faktor i det hele. Viksjø fikk aksept for å
kjøpe PC-er og lagde enkle system for røntgen,
blodbank og leger. Etter hvert ble det mulig å
koble sammen PC-ene i enkle nettverk, og
sende informasjon mellom avdelingene.
I og med at datakraften lå ute hos den
enkelte bruker var dette systemet ikke bare
totalt forskjellig, men lynkjapt, sammenliknet
med hva IBM klarte å levere via sine stormas-
kiner. Viksjø fikk etter hvert gjennomslag for
å utvikle et PC-basert Distribuert informa-
sjons- og pasientsystem, forkortet til DIPS
etter forslag fra sykehusets økonomidirektør.
Vi har nå kommet til 1987, og Viksjø har fått
med seg Trond Hjortdal ved EDB-avdelingen.
De to jobbet nærmest dag og natt.
– Vi hadde jo både drift og utvikling av
systemet.
Raskere og enklere
Ryktet gikk, og i løpet av et par år var DIPS
i bruk ved alle lokalsykehusene i Nordland.
Etter hvert utviklet det seg til et kooperativ-
prosjekt hvor sykehusene som deltok betalte
seg inn for å bidra til videre utvikling. Dia-
konhjemmet sykehus og Sørlandet sykehus
ble de første utenfor Nord-Norge som innførte
DIPS.
– Det vi gjorde var helt annerledes enn
hvordan de store selskapene tenkte. Du kunne
komme i gang nesten uten investeringer, og
løsningen var minst like god, forklarer Viksjø.
Med innføringen av anbudsreglement da
Norge ble tilsluttet EØS-avtalen i 1994, kom
ønsket om å drive og ikke minst konkur-
rere på lik linje med de andre leverandørene
i markedet. På dette tidspunktet stod DIPS
foran enorme utfordringer, selskapet hadde
mistet en av sine største kunder i et anbud,
og var kommet veldig kort med utvikling av
Windows-versjonen. Det var en reell fare for
at DIPS ikke overlevde årtusenskiftet.
Med dette som bakteppe ble Nordland
Fylkeskommune og de ansatte i DIPS enige
om at det måtte bli etablert et eget aksje
selskap.
I forkant av etableringen i 1997 gjorde
KPMG en verdivurdering av prosjektet, og
de da åtte ansatte fikk anledning til å kjøpe
sin egen arbeidsplass. Det var en forutsetning
for etableringen at de ansatte skulle ha aksje-
majoriteten. Viksjø selv tok opp lån og kjøpte
Våre ansatte er vår
viktigste kapital, og det jobber
fantastisk dyktige mennesker
i DIPS! De imponerer meg og
gjør meg stolt
