41 / 48
«Det er lov å være
frustrert som fag-
person når du bruker
tid på å rapportere,
og så bruker vi ikke
dataene godt nok en
gang. »
IKT-systemet kan ikke ha 100 ulike
versjoner. Da må vi finne ut hvilke arbeids-
prosesser sommå endres. Disse tingene
må vi gjennom på hvert eneste sykehus.
Her må man bygge sten på sten. Jeg tror vi
alle er enige ommålbildet. «Én innbygger
– en journal» er en god melding. Det er
helt klart dit vi skal. Vi må bare sørge for at
veien dit er håndterbar. At vi har håndter-
bar risiko i alt vi gjør, at vi har finansiering.
Vi standardiserer nå og går mot en journal
i hver region. Mulig vi i neste fase kan ta
regionene sammen også, men det går ikke
med et stort «big bang» – og så skulle vi
ordnet opp i alt for hele helse-Norge. Det
hadde vært en risikoprofil uten sidestykke,
sier hun, som også har erfaring fra å rydde
opp i IKT-prosjekt som ikke lyktes.
MER I RETUR SOM HELSEATLAS
Blant alle tingene som bedre IKT-verktøy
skal løse, er dobbeltarbeidet knyttet til
registrering og rapportering. I dag frustre-
rende tidkrevende operasjoner.
– Samfunnet må få vite noe om nytten
av pengene som investeres: får vi effekter
av dette her.
Da må vi rapportere for å se trender på
hva som blir bedre og dårligere. Selve da-
tafangsten må gjøres så enkelt sommulig,
slik at fagmiljøene der ute får holdt på med
det de egentlig skal holde på med.
Lofthus ser med begeistring fram til
å få mer av rapporteringen i retur som
helseatlas.
– Helseatlas er en bra måte å bruke
alle de dataene vi produserer på. Igjen –
med tanke på prioriteringer – gir de oss
grunnlag for å jobbe med mer likeverdige
helsetjenester.
De to helseatlasene som er produsert til
nå viser ganske store variasjoner i forhold
til hvor mye helsetjenester som leveres til
spesielle grupper ulike steder i landet, og
på hva som behandles som døgn-
innleggelser og poliklinisk.
– Vi er ikke flinke nok til å bruke de data
som allerede ligger inne i våre mange
kvalitetsregistre. Det er lov å være frustrert
som fagperson når du bruker tid på å
rapportere, og så bruker vi ikke dataene
godt nok en gang.
Lofthus vil ha bedre prioritering også
her.
– Vi kan rapportere på alt mellom
himmel og jord, men må kunne velge ut
og si at hvis vi har med oss akkurat disse
parameterne, så gir de oss et bilde som vi
kan bruke til å forbedre helsetjenesten.
Hun mener helseatlasene bør gi grunn-
lag for en god faglig debatt om hvor vi i
Norge skal ligge, angående ressursbruk på
ulike diagnoser og pasientgrupper.
– Så kommer det vanskelige: Det å se
den ene pasientgruppen opp mot andre
pasientgrupper. Hvordan vi prioriterer på
tvers av pasientgrupper innenfor de
rammene vi har.
Hele tiden prioriteringer altså.
Det vi i dette intervjuet rett og slett
prioriterte vekk er historien om attpå-
klatten som kom til verden en lørdag etter-
middag for et par år siden, reiste hjem
samme kveld og lot mamma innta hjem-
mekontoret søndag morgen. Vi kunne ha
snakket lenge om hvordan hun beviser
at logistikken rundt det å være en av
Norges mektigste toppsjefer ikke trenger
å inneholde den tradisjonelle offerrollen
på hjemmebane. At det med planlegging,
organisering, involvering, delegering,
prioritering – og god helse – faktisk er
mulig å få til alt.
Bortsett fra Facebook da.
d:mag | 01-2016
41