Table of Contents Table of Contents
Previous Page  43 / 48 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 43 / 48 Next Page
Page Background

klinisk løsning, hvor Benedicte Børge-Ask

er programleder.

– Jeg har den morsomme prosjektfasen,

så tar du over når det blir hverdag, poeng-

terer Børge-Ask for sin kollega. Men det er

alvor i fleipen.

– Det er da jobben egentlig begynner,

samstemmer Garvoll Værøy.

– Det at noen tar over etter at

implementeringen av et nytt system er

over, bistår videre og ikke minst videre-

utvikler systemene ved å ta inn endrings-

ønsker, er helt avgjørende for at vi skal

kunne ha oppdaterte og gode verktøy til

enhver tid, fortsetter Børge-Ask.

FIRE FÅR DIPS-STANDARD I ÅR

Begge er opptatt av hvor viktig det er å

få med seg prosjektmedarbeidere med

klinisk bakgrunn videre inn i driftsfasen.

– Ikke minst er det å kunne historikken

om løsningen viktig, mener Værøy. Forut

for de felles standardene ligger det en

omfattende demokratisk prosess som alle

HF’ene har vært involvert i.

Journalsystemene Partus og DIPS er

allerede overlevert til RSKI. Fire av ni

foretak i regionen standardiseres på DIPS

i år. Ved OUS er de regionale standardene

for DIPS allerede i bruk.

– Men også OUS må følges opp tett, for

allerede har noen begynt å lage avarter av

standarden, sier Værøy.

Videre skal programmet i år sette i drift

systemer for kurve, Lab, radiologi, - og

automatisk tildeling av fødselsnummer.

Disse skal overleveres til regional for-

valtning i regi av senteret.

FORMIDABEL GEVINST

I løpet av året skal Værøy besøke hvert

eneste sykehus for å forklare hvorfor

senteret er opprettet, hvordan de ønsker å

jobbe, og egentlig først og fremst: hvordan

de ønsker at hvert eneste helseforetak skal

bidra inn i senteret og bruke det. Alle må

bidra for at IKT-verktøyene til enhver tid

skal være optimale.

– Vi ser risikoen for å bli oppfattet

som en OUS-standard fordi HSØ har lagt

senteret hit til Oslo universitetssykehus.

Men alle HF’ene får sette sitt fingeravtrykk

på standarden, alt er ute på høring før den

RESSURS- OG

KOMPETANSEPOOL

Regionalt senter for kliniske IKT-

løsninger er Helse Sør-Østs

ressurs- og kompetansepool. Her skal

kompetanse fra hele Helse Sør-Øst

samles og koordineres i arbeidet med

regionale standarder, i og utenfor

prosjekter. Det er også i senteret at

videre utvikling av eksisterende og

nye regionale løsninger vil bli lagt.

vedtas og implementeres. Alle må derfor

være villig til å akseptere at arbeidsproses-

sene kan få en endring når felles standard

skal på plass, sier senterlederen.

– Vi må kommunisere effekten som

standardene vil få. Ja, det vil bli mindre

lokalt selvstyre men gevinsten ved å nå «Én

innbygger – én journal», det å få syke-

husene til å gå i takt – er formidabel. Det

må vi få sluttbrukerne til å forstå.

Viser nytteverdi

Regionale kliniske løsninger utarbeider «businesscaser» på samtlige prosjekter som

etableres. Disse skal vise hvorfor prosjektet realiseres, og dokumentere hva som

er avkastningen på investeringen som er gjort. Om ikke prosjektet klarer å oppnå

kvantitative forbedringer, så skal de synliggjøre kvalitative forbedringer. For

pasienten kan det handle om at de slipper ekstra prøvetaking.

Benedicte Børge Ask er programleder for Regional klinisk løsning og har som oppgave å lede

arbeidet med å standardisere, konsolidere og modernisere regionens kliniske løsninger og

prosesser. Mette Garvoll Værøy leder Helse Sør-Østs regionale senter for kliniske IKT-løsninger,

som skal drifte og forvalte standardene.

d:mag | 01-2016

43