Table of Contents Table of Contents
Previous Page  41 / 48 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 41 / 48 Next Page
Page Background

«Det er lov å være

frustrert som fag-

person når du bruker

tid på å rapportere,

og så bruker vi ikke

dataene godt nok en

gang. »

IKT-systemet kan ikke ha 100 ulike

versjoner. Da må vi finne ut hvilke arbeids-

prosesser sommå endres. Disse tingene

må vi gjennom på hvert eneste sykehus.

Her må man bygge sten på sten. Jeg tror vi

alle er enige ommålbildet. «Én innbygger

– en journal» er en god melding. Det er

helt klart dit vi skal. Vi må bare sørge for at

veien dit er håndterbar. At vi har håndter-

bar risiko i alt vi gjør, at vi har finansiering.

Vi standardiserer nå og går mot en journal

i hver region. Mulig vi i neste fase kan ta

regionene sammen også, men det går ikke

med et stort «big bang» – og så skulle vi

ordnet opp i alt for hele helse-Norge. Det

hadde vært en risikoprofil uten sidestykke,

sier hun, som også har erfaring fra å rydde

opp i IKT-prosjekt som ikke lyktes.

MER I RETUR SOM HELSEATLAS

Blant alle tingene som bedre IKT-verktøy

skal løse, er dobbeltarbeidet knyttet til

registrering og rapportering. I dag frustre-

rende tidkrevende operasjoner.

– Samfunnet må få vite noe om nytten

av pengene som investeres: får vi effekter

av dette her.

Da må vi rapportere for å se trender på

hva som blir bedre og dårligere. Selve da-

tafangsten må gjøres så enkelt sommulig,

slik at fagmiljøene der ute får holdt på med

det de egentlig skal holde på med.

Lofthus ser med begeistring fram til

å få mer av rapporteringen i retur som

helseatlas.

– Helseatlas er en bra måte å bruke

alle de dataene vi produserer på. Igjen –

med tanke på prioriteringer – gir de oss

grunnlag for å jobbe med mer likeverdige

helsetjenester.

De to helseatlasene som er produsert til

nå viser ganske store variasjoner i forhold

til hvor mye helsetjenester som leveres til

spesielle grupper ulike steder i landet, og

på hva som behandles som døgn-

innleggelser og poliklinisk.

– Vi er ikke flinke nok til å bruke de data

som allerede ligger inne i våre mange

kvalitetsregistre. Det er lov å være frustrert

som fagperson når du bruker tid på å

rapportere, og så bruker vi ikke dataene

godt nok en gang.

Lofthus vil ha bedre prioritering også

her.

– Vi kan rapportere på alt mellom

himmel og jord, men må kunne velge ut

og si at hvis vi har med oss akkurat disse

parameterne, så gir de oss et bilde som vi

kan bruke til å forbedre helsetjenesten.

Hun mener helseatlasene bør gi grunn-

lag for en god faglig debatt om hvor vi i

Norge skal ligge, angående ressursbruk på

ulike diagnoser og pasientgrupper.

– Så kommer det vanskelige: Det å se

den ene pasientgruppen opp mot andre

pasientgrupper. Hvordan vi prioriterer på

tvers av pasientgrupper innenfor de

rammene vi har.

Hele tiden prioriteringer altså.

Det vi i dette intervjuet rett og slett

prioriterte vekk er historien om attpå-

klatten som kom til verden en lørdag etter-

middag for et par år siden, reiste hjem

samme kveld og lot mamma innta hjem-

mekontoret søndag morgen. Vi kunne ha

snakket lenge om hvordan hun beviser

at logistikken rundt det å være en av

Norges mektigste toppsjefer ikke trenger

å inneholde den tradisjonelle offerrollen

på hjemmebane. At det med planlegging,

organisering, involvering, delegering,

prioritering – og god helse – faktisk er

mulig å få til alt.

Bortsett fra Facebook da.

d:mag | 01-2016

41