d:mag | Et magasin fra DIPS ASA 2-2017

d:mag | 2-2017 27 JUBILEUM: SPLEISELAGET Flere små og mellomstore sykehus tok i bruk DIPS. Det ble et spleise- lag hvor de som brukte løsningen var med på å betale lønningene til utviklerne. Som et resultat av dette ble DIPS Utviklings- senter etablert og drevet separat fra IT-av- delingen. En egen styringsgruppe besluttet hvordan DIPS-spleiselaget skulle drives og hvordan oppgavene skulle prioriteres. Helt SYKEHUS-SUKSESS FRA BODØ! 12. mars 1994 skriver Nordland Framtid: Det begynte som et problem ved Nordland Sentralsykehus i 1987, men er i ferd med å bli en suksess i sykehus-Norge. For det finnes ikke noe mer effektivt og enklere pasientdata- system enn det EDB-sjef Tor Arne Viksjø har utviklet. I dag er systemet installert i 23 norske sykehus, og gir inntekter til å finansiere sju stillinger ved EDB- avdelingen på sentralsykehuset. FØLGENDE SYKEHUS BRUKER DIPS I 1995 Diakonhjemmet sykehus (Oslo), Fylkessjukehuset i Farsund, Fylkessjukehuset i Flekkefjord, Fylkessjukehuset i Florø, Fylkessjukehuset i Lærdal, Fylkessjukehuset i Mandal, Fylkessjukehuset i Molde, Fylkessjukehuset i Nordfjordeid, Hamar sjukehus, Hammerfest sykehus, Hjertesenteret (Oslo), Kirkenes sykehus, Kongsgårdsheimen (Kristiansand), Lofoten sykehus (Gravdal), Narvik sykehus, Nordland sentralsykehus (Bodø), Rana sykehus (Selfors), ÅRSFEST HOS DIREKTØREN På tidlig 90-tall var selskapet fortsatt så lite at årsfestene kunne holdes hjemme hos direktøren. Først på tampen av 90-tallet, da selskapet passerte 20 ansatte, måtte DIPS ut å leie lokaler. Det har de fortsatt med. Her et et glimt fra en av de store årsfestene på 90-tallet, hvor juleevangeliet fremføres i fri tolkning. Sandnessjøen sykehus, Sentralsykehuset Sogn og Fjordane (Førde), Stokmarknes sykehus, Vefsn sykehus (Mosjøen), Vest-Agder sentralsykehus (Kristiansand), Vollen B/B senter (Kvinesdal), Ålesund sykehus. BABYEN FÅR NAVNET DIPS Etter hvert som det egenutviklede datasystemet ved Nordlandssykehuset kom i drift, trengte det et navn. Daværende daværende økonomisjef, Rune Slyngstadlie, foreslo DIPS. En forkortelse for Distribuert Informsjons- og Pasientdatasystem for Sykehus. Distribuert fordi det ble brukt PC’er med datakraft lokalt. fra starten av ble DIPS videreutviklet i nært samarbeid med sykehusenes ressursbrukere. 1 MB MINNE 32 MB DISKLAGER Det første som EDB-konsulenten Tor Arne Viksjø utviklet av dataprogram var et rønt- gensystem og blodbanksystem. Her brukte han noen PC’er fra NCR med MS-DOS og Basic med diskettlagring. Utfordringen med MS-DOS var kapasiteten. Maskinene hadde maks 1 MB minne og maks 32 MB disklager. I 1986 kom Novell med Netware 286 systemet og egne feiltolerante servere (SFT). Netware 286 hadde adresserom på 16 MB, den kunne adressere 256 MB disk. – Vi kunne da kable opp haugevis av PC’er som kunne kjøre mot felles data! forteller Viksjø som dermed uten å vite det var i ferd med å bli gründeren av helse- Norges til nå største IT-eventyr. Da han fikk tak i verktøyet Data- flex, datidens fremste objektorienterte databaseprogrammeringsverktøy, kunne han enkelt lage skjermbilder, lagre i sekvensielle filer med indekseringsstøtte og verktøyet hadde flerbrukerstøtte. – I sum var det helt fantastisk! sier Viksjø. Han var dermed klar til å lage et eget pasientdatasystem for sykehuset!