

Helsepersonell
frykter merarbeid
– Det kan bli en krevende hverdag for alle dersom pasienten gis ufiltrert tilgang til egen journal.
Jeg forstår godt helsepersonellets frykt for merarbeid, sier fastlege Realf Ording Helgesen.
Helgesen kombinerer jobben som fastlege
i Malvik utenfor Trondheim, med deltids-
stilling sommedisinsk rådgiver i DIPS ASA,
men presiserer at han i denne sammen-
hengen uttaler seg som fastlege.
Legen spår en strevsom, men fruktbar,
overgangsperiode for både pasienter og
behandlere etter hvert som helse-Norge
åpnes digitalt.
TEKNISK BEKYMRING
I Norsk e-helsebarometer er befolkningen
og leger/helsepersonell stilt noen like-
lydende spørsmål (Les hele e-helse-
barometeret på
dips.no). Det viser seg at
pasienter og helsepersonell er svært
uenige når det gjelder pasientenes
mestringsevne og evnen til å forstå fag-
terminologi. Hele 47 prosent av helse-
personellet i undersøkelsen er bekymret
for at EPJ vil være komplisert å bruke, og
at pasienten ikke vil mestre dette. Bare 18
prosent av pasientene og deres pårørende
deler denne bekymringen.
– Legens frykt for pasientenes
manglende, teknologiske mestringsevne er
overdreven. Jeg tror dette handler mer om
at mange leger er lite opptatt av teknologi,
har varierende teknologikompetanse – i
kombinasjon med en hverdag fylt av IT-
systemer med høye krav til sikkerhet, lave
krav til brukervennlighet og liten grad av
interaksjon med omverdenen utover
utskrift på papir, sier Realf Ording
Helgesen.
– Samfunnet har kommunisert via
Internett i mange år, og løsningene er
brukervennlige. Jeg er overbevist om at de
elektroniske pasientløsningene som det nå
legges til rette for, vil være teknisk enkle å
bruke for alle, sier han.
KOMPLISERT FAGTERMINOLOGI
Han deler imidlertid kollegaenes bekym-
ring for at journalene vil inneholde fagter-
minologi som pasienten ikke vil forstå.
– Det vil være svært lite hensiktsmessig
å måtte legge fagterminologien til side for
at folk skal forstå alt som står i journalen.
Dette vil frarøve helsevesenet et viktig
arbeidsredskap og redusere kvaliteten på
dokumentasjonen, mener han.
– Derfor er det utfordrende å presentere
pasienten for en ufiltrert tilgang til egen
journal med fagspråk, uten at den er tilpas-
set pedagogisk.
Halvparten av leger og øvrig helseper-
sonell er bekymret for at det blir merarbeid
knyttet til at pasienten tar kontakt og vil ha
forklart ting de ikke forstår i journalen.
– Vi må sørge for at den elektroniske
kommunikasjonen ikke blir som en chatte-
tjeneste, der pasienten gis mulighet til å ta
styringen over en dialog som kan ta mye
tid og gi liten effekt. Det er også utfordren-
de at legene ikke har arbeidsmessige og
økonomiske vilkår som regulerer slik kom-
munikasjon i tilstrekkelig grad. Utfordrin-
gen blir å finne en form på kommunikasjo-
nen som gir raske avklaringer når det er
mulig. Det blir en stor utfordring for legene
å være tydelige på å kommunisere det som
blir journalført, sier Helgesen.
REDUSERT KONTAKT OG MERARBEID
Også trusselen om potensielt redusert
menneskelig kontakt bekymrer helse-
personell i større grad enn deres pasienter.
54 prosent av helsepersonellet er bekym-
ret for dette, mens 45 prosent av befolknin-
gen frykter at EPJ og elektronisk kommuni-
kasjon vil erstatte personlig kontakt.
Resultatet i Norsk e-helsebarometer
viser også at pasientene i mindre grad enn
leger og helsepersonell er bekymret for at
elektronisk tilgang til journalen skal åpne
for misbruk og gi uvedkommende tilgang
til sensitiv pasientinformasjon.
Blant helsepersonell er det seks av
ti som frykter at informasjonen kan
misbrukes, mens like mange frykter at
uvedkommende kan få tilgang til sensitiv
informasjon.
– Jeg ikke bort ifra at publikum under-
vurderer kompleksiteten i det digitale hel-
sesystemet. Helsevesenet har svært mange
aktører, på ulike organisatoriske nivåer
og med svært ulike oppgaver, gjerne uten
systemer som kommuniserer, poengterer
Helgesen.
Rune Brynhildsen
«Utfordringen blir
å finne en form på
kommunikasjonen
som gir raske
avklaringer når det
er mulig.»
Realf Ording Helgesen
d:mag | 01-2016
11