d:mag | Et magasin fra DIPS ASA 2-2017

er mennesker som jobber under press, og det gjør de veldig ofte, så vil feil skje. Jeg hadde mange slike saker, forteller hun. I dag sitter statsrådene mer og mer skjermet for media, men Anne-Grete var av den skolen som stilte opp selv for å svare direkte. Hun innrømmer at medietrykket til tider var svært slitsomt. Rett som det vandret hun helt inn i stormens øye. – Gro sa det til meg da jeg var helse­ minister: «Det SKAL storme rundt en helse­ minister. Ellers så gjør du ikke jobben din.» De ordene betydde mye for meg da og de har jeg tatt vare på. Selv husker hun best all jobbingen med å få på plass nye lovverk som trengtes for å oppfylle visjonene i Samhandlingsre­ formen. Hun satte også i gang flere opp- gaver knyttet til IKT, og fikk blant annet på plass arbeidet med e-resept og ordningen med automatisk frikort. Fortsatt blir hun av og til minnet på at det ble satt i gang mange viktige oppga- ver i hennes tid. Hun nevner spesielt en episode. Det var i fjor. Hun satt og ventet på gangen i sykehusavdelingen hvor hun nettopp hadde mottatt dagbehandling, etter å ha fått rask utredning fra et tverr- faglig team. Anne-Gretes ansikt er fortsatt et særdeles kjent et, spesielt i Bergen, så da avdelingslederen kom forbi vanket følgende anerkjennende kommentar: «Nå, hvordan føles det å kunne høste fruktene av ditt eget arbeid?» «Gro sa det til meg da jeg var helseminister: Det SKAL storme rundt en helseminister. Ellers så gjør du ikke jobben din.» – Avdelingslederen hadde jo rett. Det var vi som startet arbeidet med å få på plass hurtigere diagnostisering med pasienten i sentrum, det vi i dag kjenner som Pakkeforløp. Jeg ble veldig overrasket og glad for at hun husket det. «BRUKERREPRESENTANT» Anne-Grete unngikk lenge å jobbe politisk med helse, i og med at hun hadde så mye av temaet på hjemmebane i form av å hjelpe datteren gjennom store og små milepæler. Å få et barn med en sjelden diagnose som krever tilrettelegging i dag- liglivet, innebærer i bunn og grunn å bare brette opp ermene. Lite og ingenting går av seg selv. Barnehage, skole, ungdomsskole, videregående, arbeidsliv. Hele veien må foreldrene være drivkraft og frontkjempere for barnets rettigheter. Anne-Grete kan mye om dette. Cathrine måtte bo hjemme hos mamma og pappa til hun var 30 år, før hun fikk flytte i tilrettelagt bolig med kvalifisert personell. – Jeg følte ikke at jeg kunne presse noe på i akkurat den prosessen, siden jeg selv da var politiker. Ironisk nok hadde hun også solid brukererfaring fra Forsvarsdepartementet. Sønnen Joachim er yrkesmilitær, og da han ble sendt til Kosovo under krigen på Balkan husker mammaen hvordan bekymringen satte seg som en knute i magen. Hun sendte da følgende tanke til den norske regjeringen: «Jeg håper de vet hva de gjør». Disse følelsene hadde hun med seg da hun få år senere selv fikk det øverste ansvaret for norske soldater i utlandet. KVINNEANDELEN – Skal jeg trekke fram noe jeg er spesielt stolt av i min karriere, må det bli arbeidet for å få flere kvinner inn i Forsvaret. Nærmere 30 prosent av soldatene i førstegangstjeneste er nå kvinner. Det er 24 d:mag | 2-2017 PROFILEN: