d mag
2-2012
29
Hva, er det sant? Hahaha, jeg får håpe ikke
det samme skjer med meg... Det får man kalle
en ublid skjebne, sier Bagley og rister av latter
i HSØs lokaler på GrevWedels plass i Oslo.
Vi har akkurat opplyst han om at det fins to
­
Thomas Bagleyer, noe teknologidirektøren
ikke var klar over.
En liten oppsummering
Men det var ikke slik dagen startet. Bagley, som
har vært i jobben i ett år, sitter på et møterom
og lener seg over en Outlook-kalender som er
fullplottet av avtaler. Opptatt med sitt er han
ikke umiddelbart på det rene med hvem det er
som banker på døra. I løpet av det siste året har
han fartet rundt og hilst på alt som kan krype
og gå i Helse-Norge. Mange vil ha en del av
ham, men så snart han skjønner at vi er her
for å lage et profilintervju, er er han rede til å
både snakke mye om Helse Sør-Øst og litt om
seg selv. I lys av at arbeidsplassen hans har vært
en del i media den siste tiden, er det naturlig å
spørre om en liten oppsummering.
Hvordan har dette første året vært?
Hektisk, konstaterer Bagley uten å tenke
seg om.
Hektisk og ufattelig spennende. Jeg jobber
i en sektor hvor det er en ekstrem utvikling. Å
se til at vi nyttiggjør oss teknologi som forbe­
drer arbeidshverdagen til de som jobber i syke­
husene våre, er et privilegium å ta del i.
Full digitalisering
Bagley er utdannet sivilingeniør og kom til
HSØ fra en toppjobb i Orkla. Et jobbskifte
som – han setter det selv på spissen – inne­
bærer at han gikk fra å lage en del usunne
matvarer til å bidra til å reparere på det i
helsevesenet. Helse Sør-Øst er Norges største
arbeidsplass, i en bransje hvor rett teknologi
kan være livsviktig.
Helsevesenet er i et paradigmeskifte, hvor
vi går fra en tankegang som i stor grad har
dreid seg om manuelt arbeid, til å se hvordan
digitaliseringen kan være med og understøtte
behandlingen av pasienten og forbedre admi­
nistrative rutiner. Vi fjerner oss fra en analog
måte å se på for eksempel røntgenbilder. Nå
har vi avanserte maskiner som tar vare på og
bærer i seg masse informasjon som kan være
nyttig for deg og meg som pasient. Hvordan
vi skal konvergere den informasjonen til en
EPJ – som DIPS – er en essensiell faktor i
denne digitale revolusjonen, sier Bagley, og
fortsetter.
Å få effekt av digitaliseringen, det er en
ting som bare blir viktigere i årene fremover.
Vi vil også i nær fremtid møte skjerpede krav
fra pasienter og pårørende som ønsker tilgjen­
gelig informasjon om behandlingen vi gir. Vi
må være like oppdaterte i helsesektoren når det
kommer til elektronisk kommunikasjon som
innbyggerne er vant til fra andre sammen­
henger. Og det er ikke bare en utfordring for
oss, men også et tegn på at vi på dette området
har enorme muligheter!
Mer likhet
Hvordan skal vi nå tenke og utvikle oss for
å realisere alle mulighetene frem mot 2020?
Akkurat det spørsmålet har Thomas Bagley
stilt seg selv og snakket med andre aktører i
helsevesenet om det siste året. Svaret på spørs­
målet befinner seg nok et eller annet sted i
strategien som er utarbeidet nettopp for tiden
fremmot 2020. Ensretting er et viktig stikkord
i strategien, et fenomen som ikke nødvendigvis
har stått sterkt i historien til landets sykehus.
Vi står i en historie og en arv som vi ikke
kan se bort fra. Sykehusene har i stor grad vært
selvstendige i sine beslutninger på det meste,
og spesielt innenfor teknologi. Den naturlige
følgen av dette er at det eksisterer mange syste­
mer og mange forskjellige typer teknologi. Da
må vi søke etter mer likhet. Grovt sagt kan vi
si at sykehusene gjør stort sett det samme uav­
hengig av hvor de ligger. Det bør derfor være
stor grad av likhet, selv om det i dag er lokale
forskjeller – betinget av for eksempel størrelse
og tjenestetilbud. Vi skal bli mer ensartet, men
lokale forskjeller vil det være, blant annet når
det kommer til hvordan systemene skal under­
støtte behandlingen. Målet fremover er å bygge
et robust fundament som skal sikre større grad
Den andre
­
Th
o
mas Bagley
Når Thomas Bagley ikke er teknologidirektør i Helse Sør-Øst har han en
nesten like ­krevende jobb i den private logistikkbransjen. Og han mener det
er terapi i å gå løs på ting med brekkjern.