d:mag | Et magasin fra DIPS ASA 1-2017

Professor Johan Gustav Bellika ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN SNOW er i bunn og grunn et beslutnings- støtteverktøy for klinikere, utviklet i Tromsø gjennom det som het Tromsø Telemedicine Laboratory – hvor også DIPS var en viktig bidragsyter gjennommange år. Ideen til SNOW fikk professor Johan Gustav Bellika for 14 år siden da hans den gang nyfødte sønn ble syk. Den vesle gut- ten hostet voldsomt, men fordi legen ikke testet han for kikhoste tidsnok, var gutten syk veldig lenge. Når gutten til slutt fikk rik- tig medisin var det for sent til at den hadde merkbar effekt. Hadde legen hatt tilgang til et smittevarslingssystem, ville han sett at det var økt sannsynlighet for kikhoste i Tromsø i det aktuelle tidsrommet og medisin kunne blitt gitt mye tidligere. FINNER UTBRUDDENE Alle sykdommer har en frekvens i populasjonen. Når en pasient går inn døra på et sykehus eller legekontor, så har han en sannsynlighet for ulike sykdommer. Pasientens sannsynlighet for sykdom er i utgangspunktet bestemt ut fra populasjonen han kommer fra. SNOW samler inn anonymiserte data og gir legen mulighet til å beregne sannsynlighet for ulike diagnoser, med bakgrunn i hva slags sykdom som er mest vanlig i det aktuelle området der og da. – For å formidle informasjonen som SNOW samler inn har vi utviklet nettstedet erdusyk.no hvor det er mulig å finne ut hva slags sykdommer som er i ditt område. Vi sender også ut informasjon på mail en gang i uka til rundt 400 abonnenter i regionene som vi høster data fra. Vårt verktøy er nyttig både på populasjonsnivå og på individnivå, sier Bellika. HELHETLIG KUNNSKAPSKILDE – Vi forsøker å etablere en slik kunnskaps- kilde for alle nivåene, både primærlege, pleienivå, sykehusnivå. Det kan hjelpe legene med å prioritere hva som skal undersøkes først. For det vanligste er vanligst, forklarer Bellika med et lite smil. Til sammen syv mikrobiologi­ laboratorium er med i SNOW, og bidrar med data. Deriblant Fürst og flere store sykehuslaboratorier. Professoren forklarer at hvis all informasjon fra alle nivåer samles, gir det et mye større potensiale til å støtte klinisk arbeid, og ikke minst finne ut hva slags behandling som er best, mest effektiv og har minst komplikasjoner og bivirkninger. – Helsetjenesten kan ikke forbedre seg uten at den også involverer pasienten. Skal du finne ut noe, så er det pasi entens erfaringer som teller. I SNOW har vi en sikker kanal med kommunikasjon til pasienten, og kan lære av det de opplever uten at personvernet er truet. DISTRIBUERT OG SIKKERT Det unike med SNOW er at algoritmen som er utviklet for å høste data fra de ulike journalserverne, hele tiden ivaretar personvernet ved å kamuflere hvor den henter dataene fra. Det er ikke mulig å finne ut hvilket legekontor eller pleie­ instans informasjonen kommer fra. Kun de statistiske resultatene gjøres tilgjengelig. – Mekanismen vi har videreutviklet kalles secret sharing. Den gjør dataene uforståelig men likevel analyserbare. Og det beste er at jo flere du deler dataen på, jo sikrere er den. Bellika er svært opptatt av å ivareta personvernet i alle sammenhenger. – Det som skjer når du bygger ett stort system er at du bare trenger ett innbrudd for å stjele store mengder data. Jeg synes det er en bedre løsning å spre dataene. Ett enkelt system utgjør et stort trusselnivå i seg selv. Han viser til at det i USA nå skjer et sikkerhetsbrudd annenhver dag. – 54 prosent av journalene har vært ek- sponert gjennom hacking. Bare siden 2010 er det en 15-dobling i forekomst av hack- ing. Men skal du stjele data fra SNOW må du bryte deg inn i samtlige fastlegekontor som bruker SNOW for å få tak i informasjo- nen. Om en brukte secret sharing metode på legekontordata, og en hacker maktet å bryte seg inn i 1499 av 1500 kontorer, ville dataene fortsatt være sikre, konstaterer han. OVERMODEN FOR DRIFT SNOW har vært moden for å ta steget ut i industrien lenge, og drives nå mer eller mindre på dugnadsbasis av Bellika og hans forskerkollegaer ved Nasjonalt sen- ter for e-helseforskning. De samler d:mag | 1-2017 33