Namsos
tjørdal
Steinkjer
Levanger
1-2014
21
på med. Siden 9. april har
de arbeidet med å kartlegge
nåværende IKT-systemer og
hva som er under utvikling. De
har besøkt København, Uppsala,
Hamburg, flere spanske sykehus,
USA og Nederland i jakten på gode
verktøy.
– Samtidig er vi selvsagt i dialog
med Helsedirektoratet og tett på de
nyeste prosjektene i de andre helse-
regionene i Norge, forklarer Skjesol.
– Vi vet mye om hvilke løsninger
som finnes i Norge, men det er vik-
tig å se internasjonale systemer for å
se mulighetsrommet. Det er ikke så
lett å i dag forstille seg hva teknolo-
gien kan bidra med om få år, utdyper
han.
Sammen med kommunene
Systemet de leter etter skal også kommu-
nisere med primærhelsetjenesten, som også
er tungt representert i forprosjektet gjennom
fastleger og kommuneoverleger.
– Vi har en fin og bred prosjektgruppe av
IT-folk, klinikere og øvrig helsepersonell både
fra spesialisthelsetjenesten og kommune
helsetjenesten. Gruppen har en veldig sam-
mensatt bakgrunn og kompetanse, sier Skjesol
som selv representerer IKT-selskapet Hemit.
I gruppen deltar også brukerrepresentanter.
Sammen skal de lage en visjon og målsettinger
for fremtiden – basert på lokale, regionale og
nasjonale målsettinger.
– Det er naturlig for oss å ha stortings
meldinga «Én innbygger – én journal» som
en av pilarene i arbeidet vårt, sier prosjekt
lederen.
Må gjøre mer selv
– Fremtidens helsevesen må gi innbyggeren
større delaktighet i egen helse og egen syk-
domsforebygging, gjennom innsyn i egen
journal og standardiserte behandlingsplaner.
Slik at de selv kan bidra for å oppnå best mulig
resultat. Skal vi fortsette akkurat som i dag vil
vi ha behov for 50 prosent flere helsearbeidere
om 25 år. Den utviklingen er ikke bærekraftig.
Vi må finne andre måter å jobbe på, supplerer
prosjektleder Skjesol.
– Bare se hvordan vi nå utfører svært mange
av banktjenestene selv over nett, som vi for få
år siden måtte til en skranke å få andre til å
gjøre for oss. Vi har litt den samme tanke-
gangen. Vi må finne løsninger hvor pasienten
bidrar mer selv, sier han.
Prosjektgruppa stiller seg det store åpne
spørsmålet: Hvilket helsevesen vil vi ha i
framtida?
Eneste uten DIPS
Helse Midt-Norge RHF er den eneste helse-
regionen i Norge som ikke har valgt DIPS.
Skjesol understreker at det regionale helse-
foretaket forholder seg strengt til regelverket
knyttet til offentlig anskaffelser, at alle de
største leverandørene er invitert inn for å for-
klare og presentere sin programvare, og at alle
behandles likt.
– Opplever dere press fra de øvrige regio-
nene for å gå for samme system som det de
har valgt, eller motsatt at dere bør fortsette å
stå for en annen løsning?
– Jeg opplever at det er mange som har
meninger om dette. Noen vil at vi skal bli mest
mulig lik de andre regionene, andre vil at vi
skal beholde en egenart, svarer Skjesol.
Styret i HMN og kommunene skal behandle
innstillingen fra forprosjektet i høst og plan
for videre arbeid. Går alt etter planen skal
kravspesifisering og andre nødvendige akti-
viteter i gang, og etter hvert anskaffelse gjen-
nomføres. Kunngjøring av anskaffelse vil tro-
lig finne sted i slutten av 2014
n
Bak fra venstre: Marius Lian
(Bachelorstudent), Bernhard Richter
(Teknisk Coach), Håvard Østgård
Jensås (Senior systemutvikler), Fredrik
Wilhelmsen (Senior systemutvikler),
Marius Malvik (Sommervikar), Robin
Riem (Senior systemutvikler)
Foran fra venstre: Stig Rune Smedås
(Senior systemutvikler), Runar Ovesen
Hjerpbakk (Utviklingsleder), Andreas
Mosti (Systemutvikler), Ivar Yrke (Senior
systemutvikler)
e-helsesatsingen
Et forprosjekt har fått i oppdrag å
utarbeide visjoner og mål for hva en
framtidig IKT-løsning i helsetjenesten i
Midt Norge skal understøtte. Den skal
skissere ulike alternativer til løsning,
komme med anbefaling, samt planlegge
et anskaffelses- og gjennomføringspros-
jekt for helsetjenesten i Midt-Norge.
Styringsgruppen for dette arbeidet består
av representanter fra både helseforetak
og kommuner i regionen.
Hovedmålsettingene er bedre pasient
sikkerhet gjennom:
• Informasjonsdeling gjennom hele
pasientforløp.
• Journalsystemer i strukturert form og
med aktiv beslutningsstøtte til klinisk
aktivitet.
• Bedre ressursutnyttelse og pasientlogis-
tikk, samt redusert pasienttransport.
• Bedre prioriterings- og gjennomførings
evne.
• Standardisering.
